Denne bloggens primære funksjon er å være et sted for å diskutere artikler på Humanist.no, nettsiden til tidsskriftet Humanist, som gis ut av Human-Etisk Forbund.


torsdag 28. april 2011

Bok: Muhammed. Slik samtiden så ham

Sur? Irritert? Enig? Uenig? Diskuter gjerne Jon Hustads omtale av Halvor Tjønns Muhammed-biografi i kommentarfeltet. Kommentarer med et unødig udannet språk eller personangrep vil bli slettet.

4 kommentarer:

  1. Eg har litt det same inntrykket av boka som Hustad, men eg tykkjer at Hustads avsluttande karakteristikker av Profeten (fvmh) ikkje gjer Hustad noko ære. Eit pubertalt forsøk på å provosere gjennom å vere frekk i kjeften.

    SvarSlett
  2. Muhammed gikk i samme felle som mange av de tidligere profetene og fulgte den Abrahamske Guds vilje, hvilket ikke fører til noe annet en krig og elendighet.

    Sannelig sier jeg dere, hev dere over Herrens vilje, for det er ikke i paradiset, blant de vakre jomfruene, dere finner frelsen (ikke det at man finner frelsen noe annet sted, men det for så være).

    SvarSlett
  3. Kommentar til denne oppsummeringen av Hustad: "Likevel: Boka er god, ho, fyrst og fremst av di ho er svært nyttig for dei som veit lite om Muhammed. Eitt spørsmål gjev rett nok ikkje Tjønn noko svar på, og det er kvifor denne dugande krigaren og politikaren, men middelmåtige diktaren og filosofen Muhammed på basis av ei vulgær, keisam og ofte feilaktig kopiering av Bibelen har fått så enormt gjennomslag i store delar av verda."

    Dette må være et retorisk mer enn et reelt spørsmål fra Hustad. Men for å svare på det reelle innholdet i spørsmålet:

    Folk plukker det som passer dem fra historiene om Muhammed ibn Abdullah. Under perioden i Mekka og det første året i Medina hadde Muhammed lite verdslig makt. Da kom det forsonende åpenbaringer fra Allah som lyder forlokkende også i et humanistisk øre. Når krigsmakten økte og han var tryggere på egen sikkerhet kom de krigerske åpenbaringene fra Allah. Moderniserte muslimer henter sitt fra den første perioden og tradisjonelle muslimer henter sitt fra den siste peridoen.

    Ellers finner vi grunnen til gjennomslaget i at han var en "dugande krigar og politikar". De muslimske soldatenes åndelige ballast ligger i lovnaden om et paradis med rikelige mengder alkohol og vakre jomfruer om de kjemper i krigen for Allah (sure 9,20+55,72 m.fl.). Deling av verdslig og materielt krigsbytte er tema i en egen sure i Koranen (sure 8). Flykter de eller drar seg unna slagmarken venter helvete (sure 48,17 og 9,38-41 m.fl.). Med denne åndelige drivkraften erobret muslimene Arabia i Muhammeds levetid og områder fra Persia til Spania under de umiddelbart etterfølgende kalifene.

    De første korstogene var initielt mottrekk mot de tyrkiske stammenes fremrykking i bl.a. Anatolia (deler av dagens asiatiske Tyrkia) fra rundt år 1070 og fremover, mer enn fire hundre år etter Muhammeds bortgang i 632. De tyrkiske muslimene vant frem til sist og Konstantinopel/Istanbul falt i 1453. I starten av det tyvende århundre ble det muslimsk-nasjonalistiske Tyrkia konsollidert ved etnisk rensing av armenere, grekere og assyrere.

    Tilsvarende kan en se på etablering av Øst- og Vest-Pakistan som en muslimsk-nasjonalistisk konsollidering av islam på det indiske subkontinent, - som forlengelse av den blodige historien til Dehlisultanatet og Mughalriket (om lag 12. – 17./18. århundre). Denne konsollideringen skjedde også gjennom omfattende etnisk rensing og folkemord.

    Muhammed ibn Abdullahs åndelige arv er godt dokumentert både i samtid og ettertid. Kan vi ha håp om at den såkalte arabiske våren ikke får slike muslimsk-nasjonalistiske konsekvenser?

    SvarSlett
  4. Muhammeddyrkelsen har et motstykke i helgendyrkelsen av Hellig-Olav. Uten at jeg vil påstå at han var like ille.

    SvarSlett