Denne bloggens primære funksjon er å være et sted for å diskutere artikler på Humanist.no, nettsiden til tidsskriftet Humanist, som gis ut av Human-Etisk Forbund.


onsdag 23. februar 2011

Heidi Helene Sveen: Hvem har rett til religionsfrihet?

Sur? Irritert? Enig? Uenig? Diskuter Heidi Helene Sveens artikkel i kommentarfeltet. Eller la være, hvis du heller føler for det. Kommentarer med et unødig udannet språk eller personangrep vil bli slettet.

3 kommentarer:

  1. "Har du forsøkt å sette deg inn i hvordan det er å vokse opp med forestillingen om en Jesus som kan se inn i hjertet ditt om du har gjort eller tenkt noe galt?"

    Vel, jeg trenger ikke forsøke. Jeg vet akkurat hvordan det er å vokse opp i en dypt kristen familie i et småkonservativt menighetsmiljø. Senere ble jeg ateist, så jeg har sett begge sidene av gjerdet.

    Det blir som regel ganske hjelpesløst når nordmenn med sekulær bakgrunn skal forsøke å forstå kristne. De fleste legger ikke engang merke til at vi har en kristen paralellkultur i Norge, og i den grad de gjør det ser de kun karikaturene: Ultraliberale og ultrakonservative, gladkristne og mørkemenn. Heidi går noe dypere i denne artikkelen, men jeg leser ingenting her jeg kjenner igjen.

    Akkurat det kan forsvares med at det kan være noen andre kristne miljøer enn de jeg kjenner det er snakk om her, men jeg tror ikke det. Jeg tror ikke nødvendigvis jeg ville blitt sendt på en kristen friskole selv om det hadde vært et alternativ på 80-tallet, men jeg befant meg iallefall innenfor en kristenkultur som er sympatisk til ideen. Faren min jobber på en kristen friskole i dag.

    Og ja jeg har vært borti demonfrykt og musikkpanikk, ikke som indoktrinering hjemme, men som impulser du kunne komme borti på møter, i kristne tidsskrifter, osv. Men mest av alt har jeg vært borti gudstjenester, nattverder, kirkekaffe, vekkelsesmøter, bønnemøter, søndagsskoler, barneleirer, julemesser, dugnader og bilbelstudier.

    Religiøst står jeg ikke i dag for noe av det jeg vokste opp med. Men jeg har aldri - aldri - møtt noen som forstår dette miljøet uten å ha vært på innsiden av det.

    Nå vet jeg ikke hvilken bakgrunn Heidi har, men jeg aner et "fisk i vann"-problem i beskrivelsen av den offentlige skolen og det sekulære generelt som noe religiøst nøytralt som alle burde kunne være fornøyde med. Akkurat her er kristne ofte flinke til å se uuttalte premisser og selvmotsigelser - og jeg husker nok av hvordan verden ser ut fra deres ståsted til å se de samme tingene selv.

    For det er jo ikke slik at den offentlige skolen er nøytral. Den står for noe, og den står for noe langt mer enn de sekulære grunnprinsippene nesten alle norske kristne er enige om. Du finner meget få norske kristne som ønsker seg et religiøst diktatur i Norge - nettop som minoritet er de ofte ekstra bevisste på hvor viktig det er å beskytte folks valgfrihet. Men du finner mange som mener det er galt og skadelig å leve slik sekulære nordmenn lever, og ønsker å oppdra barna sine til å leve på en annen måte. Alle ser ikke på den offentlige skolen som en fiende, men den er iallefall en konkurrent, noe som drar barna i en annen retning.

    Selv klarte jeg meg godt gjennom grunnskolen uten å tvile et sekund, men de har jo helt klart rett. Den sekulære kulturen - som altså er langt mer enn sekulære grunnprinsiper - formidles delvis gjennom skolen.

    SvarSlett
  2. [forts]

    Noen påvirker barna, i en eller annen retning, uansett. Valget står ikke mellom en skole som påvirker, og en skole som ikke gjør det, eller mellom ensretting og mangfold. Den sekulære kulturen er ofte vel så ensrettet, bare på et annet nivå.

    Jeg deler bekymringen for indoktrinering i friskoler, men jeg finner ikke noe jeg kan basere en motstand mot dem på. For noen må ha makten til å påvirke barna innen alle de spørsmålene som ikke dekkes av det sekulære grunnfjellet i et liberalt demokrati. Hvis det ikke til syvende og sist er foreldrene som har denne makten, så er det noen i det offentlige, men da går vi mye lenger enn det sekulære grunnfjellet.

    Det sekulære har to nivåer: Det første er de tingene vi må være enige om, for å kunne leve sammen - ikke-troende, kristne, og muslimer. Det går på ting som demokrati og personlig frihet. Og så har vi alt det andre - f.eks. om du fester med eller uten alkohol, om det er greit med sex utenfor ekteskapet, og om det er Gud eller deg selv som er det viktigste i livet ditt.

    Så lenge det er det første nivået vi snakker om er jeg enig - friskoler skal ikke ha lov til å undergrave ideene som gjør at vi kan leve sammen. Men der tror jeg ikke du i dag ser en trussel fra kristne friskoler. Muslimske, kanskje, men jeg er forsiktig med å være kategorisk nettop fordi jeg vet hvor kunnskapsløst ikke-kristne ofte uttaler seg om kristne miljøer.

    La oss ikke blande de to nivåene av det sekulære.

    Og et argument for friskoler er nettop at de øker mangfoldet. Kristne nordmenn er forskjellige fra sekulære nordmenn på en helt annen måte enn sekulære nordmenn er fra hverandre. De er forskjellige på måter sekulære knapt aner er mulige. Og de er det uten å være noen trussel mot de verdiene som virkelig teller.

    Selv opplever jeg at jeg har et unikt perspektiv nettop fordi jeg har denne bakgrunnen. Selv om jeg ikke er kristen, er jeg et eksempel på mangfoldet en kristen bakgrunn bidrar til. Friskoler er ikke nødvendige for dette, men de bidrar, (ikke minst har de potensiale for å skape mangfold på andre områder enn det religiøse).


    Absolutt - friskoler som bryter med de sekulære grunnfjellet må vi stoppe. Men vi må ha et klart prinsippielt forhold til dette, til hva grunnfjellet består av. Og jeg tror fokuset på de fæle mørkemennene er et sidespor fra å avklare disse prinsippene.

    SvarSlett
  3. Jeg vil kommentere ved å vise til min blogg hvor jeg skriver litt om min oppvekst i et ganske konservativt, kristent miljø. Det er en blogg om min prosess fra troen på Gud til troen på mennesket. Les de som ønsker. Jeg har hatt en aldeles flott barndom, men det har med hvor jeg har vokst opp og hvem som har vært mine foreldre. Jeg har valgt å være anonym, da jeg skriver veldig personlig og ærlig. http://prossessen.blogg.no/?c=1321273894

    SvarSlett