Denne bloggens primære funksjon er å være et sted for å diskutere artikler på Humanist.no, nettsiden til tidsskriftet Humanist, som gis ut av Human-Etisk Forbund.


tirsdag 1. februar 2011

Audhild Skoglund: De som ikke ble mirakuløst helbredet

Sur? Irritert? Enig? Uenig? Diskuter Audhild Skoglunds artikkel i kommentarfeltet. Eller la være, hvis du heller føler for det. Kommentarer med et unødig udannet språk eller personangrep vil bli slettet.

6 kommentarer:

  1. En meget godt skrevet artikkel om et svært viktig og stadig mer aktuelt emne.

    Jeg synes sitatet med moren drar frem essensen i det hele: "Da kan det føles sånn at du er en dårlig mor hvis du ikke prøver".

    Det er slik at det er de pårørende som i mange tilfeller blir "portvaktene". Da kan det være svært vanskelig å svare nei på spørsmål fra pågående alternativbehandlere som: "du vil vel at din far/mor/datter/sønn skal bli frisk, vil du ikke?"

    SvarSlett
  2. Veldig bra..:-)Flott at det settes lys på dette. Skriver selv en blogg om dette i disse dager ved navn; - "Kom skal vi leke doktor med vitaminer blåsyre og natriumkloritt" (legges ut den 5.02.11, litt flikking igjen)Har sett med lei på denne hyllingen av alternative produkter i mange varianter. Det er de samme folkene som vaser rundt og advarer mot livsnødvendige medisiner og nødvendige vaksiner. Mye av det skyldes regelrett dårlige kunnskaper.

    SvarSlett
  3. En meget god artikkel Audhild. Jeg har vært på jakt en stund etter etter artikler som beskriver mislykkede behandlinger, og derfor synes jeg denne artikkel var veldig bra.

    SvarSlett
  4. Takk for en meget god og velskrevet artikkel om et tema som burde bli adskillig mer fokus rundt. Etter noenogtyveår i de "sykes" verden har jeg prøvd det meste. Når legevitenskapen står hjelpeløs er man desperat og et utmerket offer for useriøse aktører på markedet.

    Og for ikke å snakke om presset fra familie og venner som kommer med "velmente" råd om å forsøke både det ene og andre de har hørt at noen har blitt frisk av. Akkurat som moren i ditt eksempel så er det ubehagelig å si at man ikke ønsker å forsøke fordi det da blir oppfattet som om man ikke er villig til å gjøre det som skal til for å bli frisk...

    Din artikkel inspirerte meg til å blogge et skråblikk på mine erfaringer med merkelige innretninger og vrengt lommebok opp gjennom årene, og selvfølgelig har jeg linket tilbake til artikkelen din. Den synes jeg flest mulig bør lese.
    Jeg er så freidig at jeg våger meg på å legge linken til innlegget mitt her. Alle er hjertelig velkommen til å lese og si sin mening om det jeg har skrevet.

    http://allis61.blogspot.com/2011/03/mitt-alternative-liv.html

    SvarSlett
  5. Dette var en fin artikel som alle burde lest. Det er alt for lite om alternativ medisin som ikke virker.
    Jeg er litt skeptisk til skolemedisin og veldig skeptisk til alt av alternative behandlinger. Men det interessante rundt alle typer behandlinger er jo at det fungerer på noen. De noen blir naturligvis veldig begeistret, spesielt hvis de her prøvd "alt". En viktig ting å huske på da er at alt fungerer på noen, men ingen tinge fungerer på alle.
    Jeg synes det burde vært mer undersøkelser om hvorfor det virker. Leser man objektive artikkler om alternativ medisin er det tydelig at det ikke kan fungere rent vitenskaplig. Men hva med placebo-effekten, tiden og empetien man får osv. Hva gjør det med helsesituasjonen? For noen blir friske og det skal man være glad for. Men som nevnt i artikkelen blir det skummelt når man kutter ut skolemedisin og fornuftige leger som har vitenskapen bak seg.

    SvarSlett
  6. Sunn skepsis er gull! Ikke sant?

    Uten skepsis kommer man ikke til rett kilde, men lekenheten er det man trenger for å holde ut på veien. Å samle kilder som epler og putte dem i kurven. Det er så viktig. Å fatte hele bildet... det tar tid. Det er kult å gå forbi en hage og observere den mens man går for så å komme hjem og skrive om den. Men er det nødvendigvis slik at man kjenner hagen?

    Jeg synes du skriver bra, men agendaen skinner gjennom i ord som gir fasiten til forfatteren. Uansett er det kult at du tar deg bryderiet med å skrive om fenomenet. I forbindelse med tro og placebo som er sterkt forankret i oss mennesker, så er det svært vanskelig å finne pålitelige kilder i arbeidet. Det blir mye "jeg mener", "jeg tror", altså synsing og mening.

    Jeg siterer artikkelen:

    "Om å stå frem med historien sin.

    Det har ikke vært lett å få folk til å stå frem med historiene sine om mislykkede alternativbehandlinger, det være seg som pasienter eller pårørende. Jeg tror det skyldes to hovedfaktorer."

    Å skaffe pålitelige og representative kilder er viktig. Man må ikke forhaste seg, for da vil agendaen skinne gjennom og vise mangel på feste.

    Håper du etterhvert får nok materiale til å henge på dette skjelettet du har fått hengt opp, og gleder meg til å lese boken om noen år.

    SvarSlett